Stikkordarkiv: bøker

Click – The Power of Instant Connections

Publisert av
Svar
Click - The Power of Instant Connections. Bilde fra Akademika.no

Click - The Power of Instant Connections. Bilde fra Akademika.no

For en stund tilbake leste jeg boken Click - The Power of Instant Connections 1. Boken handler om hvordan folk etablerer nære og fjerne relasjoner, og hvorfor enkelte mennesker i større grad enn andre er i stand til å skape disse relasjonene. Gjennomgangstemaet for boken er hva gjør disse menneskene som har 6-700 venner, og hvorfor gjør de det?

Boken er lettlest og er spekket med gode historier som gjør at de 224 sidene fyker avgårde. Jeg leste denne boken i løpet flyturen tur/retur Oslo-Amsterdam, noe som sier litt om hvor lettlest den egentlig er. Dette er ikke en bok med tunge, sosiologiske eller psykologiske teorier som forklarer hvordan mennesker skaper nettverk, men mer beskrivende anekdoter og fortellinger.

Mot slutten av boken blir leseren utfordret til å ta kontakt med noen nye mennesker og bruke noen av de tipsene i boken for å klikke med en ukjent person. Ombord i et fly er det ikke stort å ta seg til, så inspirert av boken tok jeg kontakt med personen ved siden av meg og spurte hvordan han tjente til livets opphold. Den dresskledde mannen kunne fortelle at han jobbet for et stort, internasjonalt selskap som hjalp andre selskaper med online betalingsløsninger for å få betalt for sitt digitale innhold betalt for sitt digitale innhold (han kunne ikke si hvem han skulle møte i Oslo, men en kan jo spekulere…). Spennende!

Dette er med andre ord en bok jeg kan anbefale andre å lese, en passende bok å lese på trikk, buss eller t-banen.

1 Kjøp boken via denne lenken og gjør meg rik!

Ny bok: The Icon Handbook

Publisert av
Svar
The Icon Handbook av Jon Hicks

The Icon Handbook av Jon Hicks

Jeg forhåndsbestilte Jon Hicks‘ bok, The Icon Handbook, og denne uken dukket den opp i postkassen min.

Dette er 323 sider med ikonmagi, fortalt på en lettfattelig og god måte. Boken har en god oppbygging og tar deg gjennom både historien til ikoner og til betydningen av de ikonene vi ser rundt oss. I tillegg har den et eget kapitel om metaforene som brukes innen ikondesign, som er spesielt nyttig når en skal lage ikoner for programvare eller funksjoner.

Dette skriver forfatteren selv om boken:

Have you ever needed to create an icon for something and not known where to start? How do you go about crafting the right message, the tone, the line work and getting it to work in the environment it’s supposed to; be it mobile, operating system, or browser. Thankfully we now have the place to go.

Som sitatet ovenfor viser, så er boken et barn av sin tid, og handler ikke bare om ikoner til bruk for programvare. Ikondesign for små- og store skjermer drøftes og hvilke utfordringer en møter når en skal lage grafikk til ulike størrelser.

Utdrag og praktisk eksempel fra The Icon Handbook

Utdrag og praktisk eksempel fra The Icon Handbook - Her fra Jon Hicks arbeid med å lage logo til MailChimp

Boken er nydelig satt og inneholder en rekke illustrasjoner fra både kjente- og ukjente produkter. Eksemplene stammer både fra arbeider av Jon Hicks selv — som er mannen bak den Firefox-logoen vi kjenner — og fra en rekke andre designere, da spesielt The Noun Project.

I tillegg til å få boken i posten, fikk jeg umiddelbar tilgang til boken som PDF, EPUB og MOBI rett etter at jeg hadde kjøpt den — uten noen form for DRM. Her har virkelig den øvrige bokbransjen noe å lære. De elektroniske utgavene kom i to ulike versjoner, en for vanlig utskrift og en for heftet utskrift. Det er disse tingene som gjør at jeg gladelig legger ut £38 for boken.

Dette er en bok det bare er å løpe og kjøpe, enten du driver med grafikk eller ikke.

Ebok.no i beta

Publisert av
1

Ebok.no er lansert i beta-versjon, og jeg er optimist!

Om ebok.no
Kjære bokelsker, velkommen til ebok.no – foreløpig i en betaversjon. Dvs at du kan handle og laste ned bøker, men det er fortsatt noen bugs her og der.

 

Å kjøpe ebøker skal være enkelt, og vi har gjort alt vi kan for å gjøre dette så enkelt som mulig for deg.

Dette ser ut som riktig utgangspunkt for en tjeneste som kan ta opp konkurransen med de store utenlandske tjenestene.

Hva kan bli bedre?

At det er noen bugs i tjenesten er det ingen tvil om. Jeg klikket på en lenke for å kjøpe en bok, og all tekst på siden ble duplisert og lagt over den eksisterende.

Et litt mer alvorlig bug er at når du klikker på «Kjøp bok», og får valget mellom å opprette konto eller logge inn med eksisterende, blir du ikke tatt videre til selve kjøpet etter at du har opprettet en ny konto. Uten at brukeren får beskjed om det, krever siden at du logger inn etter at du har opprettet en brukerkonto, først da får du gå videre med kjøpet.

Etter mitt første kjøp (av en gratis e-bok vel og merke), fikk jeg opp en stor, rød feilmelding om at boken ikke kunne aktiveres hos Bokskya.

Av mindre detaljer, så skulle jeg gjerne hatt statiske lenker til de ulike bøkene når jeg klikker på dem.

 

Konklusjonen så langt må være at dette kan stort sett bare bli bedre, men at det er et skritt i riktig retning. Mitt store håp er at bokbransjen kommer seg bort fra Adobe Digital Editions og annen søppelprogramvare for inkorporering av DRM i ebøkene.

Bokbransjens forakt for kundene sine

Publisert av
1

Det har vært mye skriverier om bokbransjen, om hvordan de har håndtert overgangen til digitale medier og hvordan de har gjort det på en måte som om mulig er verre enn musikk- og videobransjens håndtering. Selv har jeg ikke hatt nevneverdige problemer med de bøkene jeg har kjøpt på nettet, men fellestrekket ved de bøkene jeg har kjøpt er at de har alle vært DRM-fri — altså ikke låst ned og kryptert for å hindre spredning. Så kjøpte jeg en bok fra den norske butikken Ark. Å kjøpe en bok fra Ark krever en egen brukerkonto hos dem, som er vanlig hos de fleste nettbutikker.

E-post fra Ark

E-post fra Ark

 

E-posten fra Ark inneholder to små setninger om hvordan du kan lese e-boken du nettopp har kjøpt (eller som her; fått). Den sier ingenting om at boken er beskyttet eller hvilke rettigheter du har, og i stedet for å ha en stor og vennlig knapp som sier «Last ned boken», har de gjemt den informasjonen i en diskret lenke og heller valgt å prioritere og vise frem hvilke andre bøker jeg muligens også ville likt å lese.

Last ned boken hos Ark

Oversikt over kjøpte e-bøker hos Ark

 

Etter å ha klikket på lenken i e-posten kommer jeg til denne siden – eller, først måtte jeg gå til bokskya.no og registrere meg via en godt skjult lenke — brukerkonto nummer to. Etter registreringen blir jeg sendt tilbake til siden over og velger «Last ned nå». Da blir jeg spurt om jeg vil lagre en fil som heter 9788205401686.csdrm, greit nok, jeg lagrer filen og gjør et forsøk på å åpne filen kun for å oppdage at jeg ikke har riktig programvare for å lese filen. Jeg klikker litt videre rundt på Ark sine sider og kommer over følgende veiledning:

Arks nettside om lesing av e-bøker

Smørbrødlisten som viser hvordan du kan lese e-bøker fra Ark på lesebrett eller PC

 

Deretter går turen videre til Adobe.com for å registrere meg og opprette dagens brukerkonto nummer tre. Etter litt klikking frem og tilbake kommer jeg til følgende bilde:

Registrering hos Adobe.com

Slik ser registreringsskjemaet ut hos Adobe.com med sine 16 felter, hvorav åtte er obligatoriske

Her er det altså 16 ulike felter, hvorav halvparten er obligatoriske deriblant feltet for registrering av postnummeret mitt. I tillegg er det fire-fem nedtrekksfelt for å velge hvordan jeg vil motta informasjon fra Adobe. Jeg fyller ut og går videre til å laste ned programmet Adobe Digital Editions som installeres uten problemer. Når jeg starter programmet — i håp om at jeg endelig skal kunne lese boken jeg kjøpte en liten evighet siden — må jeg først godta lisensavtalen til Adobe, og får deretter opp dette bildet

Adobe Digital Editions

Skjermbilde av pålogging i Adobe Digital Editions, nest siste steg før e-boken endelig kan nærme seg et lesebrett eller en leseapplikasjon

Jeg har altså valget om å lese boken kun på denne ene enheten jeg sitter på nå, eller å logge inn for så å knytte boken til min brukerkonto i stedet.

Det overraskende med e-bøker i Norge er ikke at de er momsbelagte eller at utvalget er magert, men heller det at folk i det hele tatt kjøper dem! Hvordan i alle dager forventer bokbransjen at kundene deres skal gidde å gjennom alle disse stegene kun for å få tak i en bok? Jeg misstenker at bokbransjen gjør det vanskelig å kjøpe e-bøker nettopp for å unngå at kundene kjøper e-bøker og dermed tvinge dem til å fortsette med analoge medier. Denne taktikken fungerte dårlig for musikk- og videobransjen, og det er ingen grunn til å tro at det vil fungere bedre for bokbransjen.

Konklusjonen min er i hvertfall at det blir lenge til neste gang jeg kjøper en norsk e-bok, og at jeg nok også i fremtiden kommer til å sende pengene mine til Amazon, O´Reilly og andre utenlandske tilbydere av DRM-frie e-bøker.

Metadata hos Book Depository

Publisert av
Svar
The Book Depository - Trends for 2011

The Book Depository - Trends for 2011

Det er ikke bare jeg som synes metadata og bøker er morsomt. En av konkurrentene til Amazon, The Book Depository — som forøvrig er et veldig bra sted å handle bøker — publiserte nylig en oversikt over trendene de så i hvilke bøker som ble solgt i 2011.

Den nest mest solgte krimboken fra The Boo Depository i 2011 var Jo Nesbøs «The Redeemer«, vel og merke 8.5 prosentpoeng bak den mest populære boken, «Sister» av Rosamund Lupton.

Du kan se hele oversikten på deres sider ‘Trends for 2011‘

Metadata og bøker

Publisert av
2

La oss bare rydde det ut av veien først som sist; metadata er gull! Dette er en rask illustrasjon av hvorfor.

I stuen min hjemme, står det i rundt regnet 300 bøker, og fordi jeg er glad i system og orden har jeg jeg registrert alle ISBN-numrene på bøkene mine. Bøkene er fordelt på to kategorier; lest og ulest. ISBN-numrene gir meg detaljert informasjon om de ulike bøkene og gir meg også muligheten til å finne ut hva andre synes om de samme bøkene via nettsteder som BookCrossing og andre lignende nettsteder. Dessverre var jeg litt sløv når jeg registrerte mine bøker, og en god del ble registrert feil slik at tallenes tale er at jeg har 233 uleste bøker og kun 84 leste bøker — mens virkeligheten nok er at tallene er langt jevnere, med flere leste enn uleste bøker. Så selv om metadata er gull, er verdien av det proporsjonal med kvaliteten.

En av de enkleste formene for metadata en har om bøker, er tittelen. Illustrasjonen under viser ordene brukt i titlene til bøkene mine, hvor størrelse tilsvarer hyppighet.

Ordsky av bøker

Ordsky ut i fra titlene til bøkene i bokhylla, både lest og ulest. Vanlige engelske ord er fjernet fra grafikken. Laget med Wordle.net

Det burde med andre ord ikke være noen tvil om hva jeg har studert, og hvilken tegneserie jeg helst leser. Også her sniker det seg inn feil på grunn av dårlige data. For eksempel har både ordene ‘ross’ og ‘kemp’ sneket seg inn i titlene, til tross for at det er forfatteren på en serie bøker jeg har.

Det er er rundt 923 ord samlet i alle titlene, hvorav disse er ca. 564 unike ord. Ordet ‘the’ går igjen hele 103 ganger, med ‘of’ på andreplass med 46.

Jeg har 21 bøker av forfatteren ‘Scott’ (men bare 12 av forfatteren ‘Adams’ — noe som virker veldig merkelig ettersom forfatteren av Dilbert heter Scott Adams). Igjen er kvaliteten på datamaterialet så-som-så, forfatteren som går igjen oftest heter ‘by’…

Så fort en har alle ISBN-numrene, kan en begynne å hente ned forsidene til bøkene. Så kan man sette disse bildene sammen for en rask oversikt over hvilke bøker en har.

Sammenstilling av nesten alle forsidene

Også her er det noen feil og mangler, blant annet er det ett bilde med teksten ‘No photo available’. I tillegg er det ikke likt format på alle bildene og på noen av bildene er det lagt på en hvit bord rundt forsiden, noe som gjør at proporsjonene ikke nødvendigvis er lik for alle bildene.

Ser en på utgivelsesår– hvor dette er registrert — er 2007 på toppen blant mine bøker, med 2001 som nummer to. Den eldste boka jeg har ble utgitt i 1939. Disse tallene må taes med en god klype salt, ettersom jeg bare har årstall for 80 av bøkene.

Ut i fra metadataene samlet for bøkene, er det helt tydelig at jeg foretrekker nyere bøker fremfor gamle, som enten handler om media, økonomi eller Dilbert.

 

Dette var en rask illustrasjon av hvorfor metadata er viktig og tilfører en verdi til det originale datasettet. Hadde jeg også ‘tagget’ bøkene og gitt dem fornuftige merkelapper, ville jeg for eksempel kunne hente ut hvilke bøker som handler om de samme temaene eller Konklusjonen er den samme som nevnt innledningsvis, at metadata er gull — så lenge kvaliteten er god!

Spørsmålet er egentlig bare hva jeg skal gjøre videre med disse metadataene?

Flinkismen

Publisert av
Svar

Jeg er flink! Jeg er en av de tidvis slitsomme menneskene du ser rundt deg. Som er flink. Da mener jeg ikke skoleflink, eller av den typen som briljerer på quiz med sine tilsynelatende utømmelige lager med allmennkunnskaplig trivia. Det er ikke den typen flink jeg mener. Jeg mener den typen flink som bestandig gjør de riktige og fornuftige tingene, tar de korrekte valgene. Ikke nødvendigvis de mest spennende valgene, men de korrekte. Den typen menneske som passer på at torsdagssokkene er i bruk på torsdager, og kun da. Den typen som sørger for at skoene står pent og pyntelig ved siden av hverandre i gangen, som ikke røyker, som trener regelmessig og som jogger. En av de som faktisk kan bruke semikolon og som har skjønt reglene for det. Som har fast, månedlig spareavtale og som vet nøyaktig hvor mye penger som er på kontoen til enhver tid — for en overtrekker jo ikke kontoen, eller møter opp i butikken med for lite penger på seg. Hva ville vel alle de andre i butikken ha tenkt om deg hvis de magiske ordene «Ikke godkjent» skulle dukke opp? Det ville ikke vært spesielt flinkt!

Vi skal hele tiden være så innmari flinke. Alfabetiserte bokhyller med alle de riktige bøkene. Stiliserte og ryddige bopæler. Alt skal være flinkt, bestandig. Vi er rett og slett blitt oppslukt av flinkismen, og må hele tiden sørge for at ting er pertentlig og representativt for omverden.

Er det kanskje på tide med et korstog mot flinkismen? Jeg skal på ingen måte fremme totalt anarki, men jeg har i det små begynt med ikke-flinke ting. Jeg har kjøpt en bil som ikke går, har ikke alfabetisert bokhyllen og jeg tar færre studiepoeng dette semesteret enn tidligere kun fordi jeg har muligheten til det. Jeg jogger, men kun når jeg føler for det og ikke av plikt. I det siste har det vært mange slike små seiere over flinkismen. Jeg er stolt over det, stolt over å kunne slippe unna konformitetens klamme hånd. Jeg er rett og slett flink til å stå i mot flinkismen!

Denne bloggposten ble opprinnelig skrevet for Beisfjord.net