Hver gang i taxi

Taxi i regnet

Foto: Sjur Stølen / Aktiv i Oslo. cc-by-nc

Det begynte med at jeg følte medlidenhet for alle de taxi-sjåførene som var nødt til å høre på alt tåkepratet som kom ut av passasjerenes munn, innhyllet i en sky av alkohol. Så for å gjøre turen litt lettere for sjåføren — og for selv å unngå å se på takstameteret — stilte jeg spørsmålet

– Hvorfor kjører du [sett inn bilmerke]? Hvorfor ikke [sett inn et annet og konkurrerende bilmerke]?

Det bilmerket med størst markedsandeler i Oslo er — ikke overraskende — Mercedes-Benz, de har hele 42,5% av taxi-markedet i Oslo. Når jeg spør Mercedes-sjåførene hvorfor de kjører Mercedes i stedet for Toyota Prius er svaret som regel det samme hver gang; Mercedes har et døgnåpen servicesenter, hvor en ikke trenger å reservere tid i forkant, som har et stort delelager og har i tillegg utlånsbiler tilgjengelig ved behov.

En gang i blant er det noen som nevner at Toyota Prius er alt for stiv og dårlig dempet, noe som gjør det vanskelig å være yrkessjåfør på grunn av ryggsmerter.

De taxi-sjåførene som kjører Audi har, etter min erfaring, som oftest valgt det på tross av de økonomiske hensynene. De ville ha en Audi og hadde tatt seg råd til det, både med tanke på innkjøpsprisen og de noe dyrere vedlikeholdsutgiftene.

 

For Volvo stiller det seg litt anerledes. De har tidligere forsøkt å kapre en større andel av taxi-markedet i Oslo, og Norge forøvrig, men lyktes ikke helt. Volvo er det nest største bilmerket innen taxier, men har bare rundt 14% av markedet. Mercedes er altså tre ganger så store som Volvo — hvorfor?

Svarene fra de taxi-sjåførene jeg har pratet med koker ned til at Volvo ikke kan levere det samme som Mercedes kan når det kommer til service, reservedeler og utlånsbil. Service må avtales god tid i forkant. Reservedeler må bestilles fra Sverige. Utlånsbiler er ikke tilgjengelige.

Vet Volvo dette? Det kan ikke være vanskelig, de har tre helt konkrete ting de må rette opp i. Spørsmålet er egentlig om de har spurt sjåførene om hvorfor det er tre ganger så mange Mercedes som Volvo. Dersom de ikke har spurt, men har som mål å bli en større aktør innen taxier i Oslo-regionen, bør de kjøre mer taxi.

 

Det fristende å overføre dette på andre tjenester og merkevarer. En enkel og billig måte for å lære mer om hvordan ting ser ut for de som er forbrukere. Er det som Mercedes, gjelder det å fortsette med det og sørge for at de gode tingene blir enda bedre. Heller du mer mot Volvo, gjelder det å finne tre konkrete ting andre gjør bra og som du må gjøre bedre.

TV-aksjonen 2012 – Stå opp mot urett

Søndag 21. oktober er det duket for årets TV-aksjon, som i år går til Amnestys arbeid for å avdekke og stanse brudd på menneskerettighetene.

Demonstrerende kvinne

Jente fra folkegruppen Uiguhur som protesterer mot en gruppe paramilitære i Urumqi, hovedstaden i nord­‐vest Kinas Xinjiang Uygur Autonomous Regions, 7. juli 2009. Da brøt det hittil kraftigste uiguriske opprøret ut i provinsen, minst 159 mennesker ble drept, 1 000 såret og 1 400 arrestert.
Foto: AP/Scanpix

Det er ikke vanskelig å støtte arbeid som bidrar til å forbedre levevilkårene til medmennesker i land hvor eksempelvis ytringsfrihet og rettferdige rettsprosesser ikke er noen selvfølge. Ikke minst er det lett å støtte arbeid som har bidratt til å løslate over 50 000 samvittighetsfanger rundt omkring i verden. Samvittighetsfangene er kanskje spesielt viktige i kjølvannet av valgkampen i Hviterussland og ikke minst fengslingen av de tre medlemmene av Pussy Riot i Russland.

Respekt for menneskerettighetene er ikke noe som skjer helt av seg selv, derfor er det viktig at vi har organisasjoner som Amnesty International som kan etterforske brudd på menneskerettighetene, gjennomføre fredelige aksjoner, motarbeide diskriminerende lover, støtte menneskerettighetsforkjemperne, og gi livsviktig bistand til de som kjemper for en mer rettferdig verden.


I fjor ble det samlet inn 219 millioner til Norsk Folkehjelp og med din hjelp kan vi i år slå rekorden fra tidligere år. Viktigst av alt er det at du deltar, så ta gjerne med deg en venn og bli med på verdens største dugnad — TV-aksjonen 2012, 21. oktober

Datainnbrudd fører til passordbytte

Twitter-melding fra Multigamer.no: "Datainnbrudd hos Battlefield.no: En eldre database fra Battlefield.no har blitt hacket".

Twitter-melding fra Multigamer.no: "Datainnbrudd hos Battlefield.no: En eldre database fra Battlefield.no har blitt hacket".

Mandag, 12. mars, fikk jeg en e-post fra Battlefield.no og Multigamer.no, noen hadde brutt seg inn i en av deres gamle brukerdatabaser og min brukerkonto var en av de berørte.

Høsten 2011 lanserte Battlefield.no en ny portal, hvor brukerdatabasen ble slått sammen med Multigamer.no. Brukerdatabasen som har kommet på avveie stammer fra tiden før denne sammenslåingen, altså Battlefield.no sin gamle portal.

og…

Informasjonen som er hentet ut er email-adresser og enveiskrypterte passord i form av såkalt passord-hash og et salt (en liten tekst-bit som brukes i genereringen av passord-hash). Dette er en prosess som i utgangspunktet ikke kan kjøres i revers, men man kan ved hjelp av såkalt «brute force» ([2]les mer på Wikipedia her) gjette seg fram til enkelte typer passord. Det er særlig enkle passord («passord», «123″, «hund», o.l.) som er utsatt for dette. Så langt har de funnet passordet til 1464 brukere ved hjelp av denne teknikken, og de har enveiskryptert passord til ytteligere 18295 brukere.
– E-post fra Multigamer.no, 12. mars 2012

Og sånn begynner arbeidet med å rydde opp i passord og brukeridentiteter på nett. Et raskt søk gjennom e-postkontoen jeg bruker for kontoopprettinger viser 101 treff på søket account -amazon -twitter, noe som betyr at her er det egentlig bare å komme igang med oppryddingen.

Så da må en lage nye passord. Alle som har mer enn en brukerkonto vet at det kan være en kjedelig affære å bytte passord på steder, hvor de alle sammen krever at det skal være minst fire tegn, åtte bokstaver langt, hvorav halvparten er små/store bokstaver og inneholde en ekorn-lyd for økt sikkerhet.

Dilbert-stripe

«All passwords must be at least six characters long… include numbers and letters… include a mix of upper and lower case… use different passwords for each system. Change once a month. Do not write anything down» © Dilbert / Scott Adams

Jeg har en del slike passord, og jeg har selvfølgelig ulike passord basert på hvor viktig eller kritisk jeg mener tjenesten er. F.eks. MinID-passordet er unikt og vanskelig, det er også passordet til nettbanken. Passordet på tankekart-tjenesten Mindmeister derimot er en del enklere.

Passordet er dødt. Lenge leve sikkerhetsfraser

Passordet er dødt, det funker ikke lengre med et passord av typen 6a!e7E?R som er unikt for hver eneste tjeneste en bruker på nett. Det er her sikkerhetsfraser kommer til unnsetning. Sikkerhetsfraser er som et langt passord bestående av ord, det kan neppe beskrives bedre enn denne stripen fra xkcd.com:

– Through 20 years of effort, we've successfully trained everyone to use passwords that are hard for humans to remember, but easy for computers to guess. Kilde: xkcd.com – cc-by-nc

– Through 20 years of effort, we've successfully trained everyone to use passwords that are hard for humans to remember, but easy for computers to guess. Kilde: xkcd.com – cc-by-nc

Et eksempel på en sikkerhetsfrase er «bøker fanger flytende drømmer» eller «undersøke beskrivende praktiske funksjoner», disse ordene danner ingen fullstendig setning og er derfor ikke tekst det vil være naturlig å gjette på for en som prøver å knekke passordet ditt. Samtidig er de enkle nok til at vi klarer å huske dem.

Fem ting du bør tenke på når du lager en sikkerhetsfrase (hentet fra Wikipedia):

  • Lang nok til at den er vanskelig å gjette – fire ord med minimum fire bokstaver hver
  • Bør ikke være et kjent sitat eller en del av en tekst
  • Vanskelig å resonere seg frem til — også for de som kjenner deg
  • Lett å huske og skrive (også på touch-dingser)
  • Bør helst ikke gjenbrukes på tvers av tjenester og nettsider

Trenger du hjelp til å lage sikkerhetsfraser, finnes det tjenester på nett som genererer slike sikkerhetsfraser for deg. Søker du på «passphrase generator» får du blant annet opp denne siden som lager tilfeldige sikkerhetsfraser på engelsk. Selv om det er vanskelig å finne lignende tjenester på norsk, vil Google Translate være til hjelp for å få sikkerhetsfrasen på norsk.

Jobben med å endre passord har allerede begynt, så er det bare å lage gode huskeregler for hvordan huske de ulike sikkerhetsfrasene for hver av tjenestene jeg bruker. Med flere ti-talls slike tjenester, kan det fort ta en stund før jeg har kommet meg gjennom alle. Når sist byttet du passord?

Ebok.no i beta

Ebok.no er lansert i beta-versjon, og jeg er optimist!

Om ebok.no
Kjære bokelsker, velkommen til ebok.no – foreløpig i en betaversjon. Dvs at du kan handle og laste ned bøker, men det er fortsatt noen bugs her og der.

 

Å kjøpe ebøker skal være enkelt, og vi har gjort alt vi kan for å gjøre dette så enkelt som mulig for deg.

Dette ser ut som riktig utgangspunkt for en tjeneste som kan ta opp konkurransen med de store utenlandske tjenestene.

Hva kan bli bedre?

At det er noen bugs i tjenesten er det ingen tvil om. Jeg klikket på en lenke for å kjøpe en bok, og all tekst på siden ble duplisert og lagt over den eksisterende.

Et litt mer alvorlig bug er at når du klikker på «Kjøp bok», og får valget mellom å opprette konto eller logge inn med eksisterende, blir du ikke tatt videre til selve kjøpet etter at du har opprettet en ny konto. Uten at brukeren får beskjed om det, krever siden at du logger inn etter at du har opprettet en brukerkonto, først da får du gå videre med kjøpet.

Etter mitt første kjøp (av en gratis e-bok vel og merke), fikk jeg opp en stor, rød feilmelding om at boken ikke kunne aktiveres hos Bokskya.

Av mindre detaljer, så skulle jeg gjerne hatt statiske lenker til de ulike bøkene når jeg klikker på dem.

 

Konklusjonen så langt må være at dette kan stort sett bare bli bedre, men at det er et skritt i riktig retning. Mitt store håp er at bokbransjen kommer seg bort fra Adobe Digital Editions og annen søppelprogramvare for inkorporering av DRM i ebøkene.

Støtte til en god sak

Den gode mann Svein har donert penger til Røde Kors via panteautomatene og gjør det med glede. I fjor kastet jeg hansken og utfordret mine kjære kolleger til å donere penger til Nerd Aid og Røde Kors — noe de også gjorde — og nå er det på tide å komme med en ny utfordring; jeg har donert penger til Wikipedia, og utfordrer både kjente og kolleger til også å donere til dem.

Når du har donert penger til Wikipedia får du følgende trivelige e-post fra Sue Gardner:

You are amazing, thank you so much for donating to the Wikimedia Foundation!

This is how we pay our bills — it’s people like you, giving five dollars, twenty dollars, a hundred dollars. My favourite donation last year was five pounds from a little girl in England, who had persuaded her parents to let her donate her allowance. It’s people like you, joining with that girl, who make it possible for Wikipedia to continue providing free, easy access to unbiased information, for everyone around the world. For everyone who helps pay for it, and for those who can’t afford to help. Thank you so much.

I know it’s easy to ignore our appeals, and I’m glad that you didn’t. From me, and from the tens of thousands of volunteers who write Wikipedia: thank you for helping us make the world a better place. We will use your money carefully, and I thank you for your trust in us.

Thanks,

Sue Gardner
Wikimedia Foundation Executive Director

Hansken er kastet! Her er ingen tid å miste, det er bare å donere i vei! Legg igjen en liten kommentar med hvor mye du donerer

Bokbransjens forakt for kundene sine

Det har vært mye skriverier om bokbransjen, om hvordan de har håndtert overgangen til digitale medier og hvordan de har gjort det på en måte som om mulig er verre enn musikk- og videobransjens håndtering. Selv har jeg ikke hatt nevneverdige problemer med de bøkene jeg har kjøpt på nettet, men fellestrekket ved de bøkene jeg har kjøpt er at de har alle vært DRM-fri — altså ikke låst ned og kryptert for å hindre spredning. Så kjøpte jeg en bok fra den norske butikken Ark. Å kjøpe en bok fra Ark krever en egen brukerkonto hos dem, som er vanlig hos de fleste nettbutikker.

E-post fra Ark

E-post fra Ark

 

E-posten fra Ark inneholder to små setninger om hvordan du kan lese e-boken du nettopp har kjøpt (eller som her; fått). Den sier ingenting om at boken er beskyttet eller hvilke rettigheter du har, og i stedet for å ha en stor og vennlig knapp som sier «Last ned boken», har de gjemt den informasjonen i en diskret lenke og heller valgt å prioritere og vise frem hvilke andre bøker jeg muligens også ville likt å lese.

Last ned boken hos Ark

Oversikt over kjøpte e-bøker hos Ark

 

Etter å ha klikket på lenken i e-posten kommer jeg til denne siden – eller, først måtte jeg gå til bokskya.no og registrere meg via en godt skjult lenke — brukerkonto nummer to. Etter registreringen blir jeg sendt tilbake til siden over og velger «Last ned nå». Da blir jeg spurt om jeg vil lagre en fil som heter 9788205401686.csdrm, greit nok, jeg lagrer filen og gjør et forsøk på å åpne filen kun for å oppdage at jeg ikke har riktig programvare for å lese filen. Jeg klikker litt videre rundt på Ark sine sider og kommer over følgende veiledning:

Arks nettside om lesing av e-bøker

Smørbrødlisten som viser hvordan du kan lese e-bøker fra Ark på lesebrett eller PC

 

Deretter går turen videre til Adobe.com for å registrere meg og opprette dagens brukerkonto nummer tre. Etter litt klikking frem og tilbake kommer jeg til følgende bilde:

Registrering hos Adobe.com

Slik ser registreringsskjemaet ut hos Adobe.com med sine 16 felter, hvorav åtte er obligatoriske

Her er det altså 16 ulike felter, hvorav halvparten er obligatoriske deriblant feltet for registrering av postnummeret mitt. I tillegg er det fire-fem nedtrekksfelt for å velge hvordan jeg vil motta informasjon fra Adobe. Jeg fyller ut og går videre til å laste ned programmet Adobe Digital Editions som installeres uten problemer. Når jeg starter programmet — i håp om at jeg endelig skal kunne lese boken jeg kjøpte en liten evighet siden — må jeg først godta lisensavtalen til Adobe, og får deretter opp dette bildet

Adobe Digital Editions

Skjermbilde av pålogging i Adobe Digital Editions, nest siste steg før e-boken endelig kan nærme seg et lesebrett eller en leseapplikasjon

Jeg har altså valget om å lese boken kun på denne ene enheten jeg sitter på nå, eller å logge inn for så å knytte boken til min brukerkonto i stedet.

Det overraskende med e-bøker i Norge er ikke at de er momsbelagte eller at utvalget er magert, men heller det at folk i det hele tatt kjøper dem! Hvordan i alle dager forventer bokbransjen at kundene deres skal gidde å gjennom alle disse stegene kun for å få tak i en bok? Jeg misstenker at bokbransjen gjør det vanskelig å kjøpe e-bøker nettopp for å unngå at kundene kjøper e-bøker og dermed tvinge dem til å fortsette med analoge medier. Denne taktikken fungerte dårlig for musikk- og videobransjen, og det er ingen grunn til å tro at det vil fungere bedre for bokbransjen.

Konklusjonen min er i hvertfall at det blir lenge til neste gang jeg kjøper en norsk e-bok, og at jeg nok også i fremtiden kommer til å sende pengene mine til Amazon, O´Reilly og andre utenlandske tilbydere av DRM-frie e-bøker.

Firkantede medier

Da vi flyttet til Tanzania i 2004 hadde jeg med meg en koffert med klær og en med personlige eiendeler, resten av tingene som stod på gutterommet ble pakket ned i pappesker og stappet i kjelleren her hos foreldrene mine.

Nå har det nesten blitt fast tradisjon hver gang jeg er hjemme å gå gjennom de resterende pappeskene i et håp om at det skal bli færre av dem. I skrivende stund har jeg en pappeske med mine ting og en som er halvfull med tegneserier som er samlet opp igjennom oppveksten.

Under dagens gjennomgang fant jeg følgende medier som jeg måtte ta bilde av og forevige på bloggen

En floppy disk (1.44MB) og et SD-kort (32MB)

En 3 1⁄2-toms floppy disk (1.44MB) og et SD-kort (32MB)

Det trengs 23 slike disketter for å romme like mye data som det lille SD-kortet som ligger ved siden av. Et kort som i dag blir for lettvekter å regne mot det et «vanlig» kort i dag som rommer rundt 8GB — eller rundt 250 ganger så mye som kortet på bildet.

Disketten fulgte med boken «I samfunnet 1″, som var pensumbok for den allmennfag på videregående den gang da. Teksten er som følger:

Ressursdiskett til
I samfunnet 1
ISBN 82-03-32684-6
(c) H. Aschehoug & Co
(W. Nygaard) 2000
Disketten installeres ved å kjøre programfilen install.exe

Om ti år flirer vi nok like mye over at minnekortene bare rommet 8GB i 2011. Tror jeg muligens også har en god, gammeldags 5 12-toms diskett liggende her et sted — men de er det bare såvidt jeg husker å ha brukt.

Mitt skip er lastet med…

Amerikansk 20 dollar seddel - In God we trust. Bildet er fra Wikipedia.

Amerikansk 20 dollar seddel - In God we trust. Bildet er fra Wikipedia.

Har du noen gang tenkt på hvorfor Norge fungerer? Ikke bare Norge, naturligvis, men det er et bra eksempel. Hvorfor det i nasjonen Norge er mulig å handle på kreditt, eller hvorfor det er mulig å låne fem-seks ganger årslønnen din til å kjøpe et sted å bo? Hva er det som gjør at slike ting fungerer i Norge, men ikke i en del andre land?

Den enkleste måten å illustrere poenget mitt på, er å tenke på din egen lønn. Når sist så du pengene du får utbetalt? Vet du egentlig at du har fått lønn? Mest sannsynlig har du ikke sett lønnen din i det hele tatt. I hvertfall ikke i form av penger. Det du har tjent ser du neppe før du har byttet det mot varer i butikken. Nøkkelen til hvorfor Norge — og en del andre land — fungerer, ligger i det som skjer mellom du går til jobb og helt frem til du står i kassa på butikken klar til å dra kortet. Stikkordet for hva som får alt dette til å fungere uten håndgemeng er noe så enkelt — men samtidig komplekst — som tillit.

Når jeg går på jobb, har jeg tillit til at bilistene overholder vegtrafikkloven og at T-banen går når den skal, på den måten kan min arbeidsgiver stole på at jeg kommer tidsnok på jobb i dag og i morgen. Slik kan min arbeidsgiver planlegge fremover i tid og sikre seg oppdrag som igjen sikrer fremtiden til bedriften og dermed også min lønn. Gjennom en hel rekke slike små steg som skjer hele tiden, kan du til slutt gå i butikken med vissheten om at du faktisk kan betale for varene du har lagt i kurven.

Kort fortalt stoler på hverandre og det at vi har tillit til systemene rundt oss i samfunnet, gjør at vi kan planlegge frem i tid. Alt dette bidrar til å skape et forutsigbart- og effektivt samfunn.

Jeg innser at jeg åpner for en hel flod av kommentarer om alt det som ikke fungerer i Norge, for sant nok, det er nok av ting som ikke fungerer eller som kunne ha fungert bedre. Dette tatt i betraktning, det er et lite problem. Veier som ikke nødvendigvis ser ut som den tyske autobahn, skolebygg som ikke er slik de burde og et helsevesen som blør penger. Men poenget står fremdeles — og hvordan alt dette henger sammen og flyter i hverdagen på en tilnærmet sømløs måte, er en utrolig spennende tanke

Norsk lisens for offentlige data (NLOD)

Det finnes allerede et nærmest utellelig antall lisenser å velge mellom når en skal lisensiere innholdet sitt, og nå har difi lansert en ny lisens for offentlige data, kalt Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Når det allerede finnes så mange lisenser å velge mellom, hvorfor måtte difi lage en ny?

Mye av bakgrunnen for å lage en ny lisens for deling av offentlige data var nok et ønske om å forenkle prosessen med å velge en passende lisens for de mange ulike typene offentlige data som det offentlige besitter og som potensielt kan slippes fri. Som difi selv skriver på bloggen sin:

Hensikten med lisensen er å gjøre det enklere for dataeiere å presisere vilkårene for bruk av datasettene de publiserer. Lisensen er imidlertid ikke bare nyttig for dataeiere, den er også nyttig for databrukerne. Når informasjon er tilgjengeliggjort under denne lisensen blir det lettere å vite hva slags vilkår som gjelder, og det blir enklere å bruke data fra forskjellige kilder sammen.
Norsk lisens for offentlige data er klar!

Med denne standardiserte og norske lisensavtalen burde det bli betydelig enklere for offentlige organer å åpne opp sine datalagre for offentligheten. I tillegg vil lisensen gjøre gjenbruk av materiale enklere, med tydeligere retningslinjer for hvilke krav som stilles til den som bruker materialet, både med tanke på kildehenvisning og videre deling. Stort tydeligere enn dette kan det neppe forklares:

Kort oppsummert sier lisensen at du har lov til å bruke informasjonen til det du vil, men at du må oppgi hvor du har hentet informasjonen fra.
Norsk lisens for offentlige data er klar!

Et annet viktig punkt i lisensavtalen er presiseringen av hvilke eksisterende lisenser NLOD er kompatibel med, en liste det ansvarlige departement vil vedlikeholde og oppdatere på sine hjemmesider og presisere i fremtidige versjoner av lisensen. Dagens liste ser slik ut:

  • for all informasjon: Open Government Licence (versjon 1.0),
  • for de deler av informasjonen som ikke utgjør databaser: Creative Commons Attribution Licence (generic versjon 1.0, 2.0, 2.5 og unported versjon 3.0) og Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge,
  • for de deler av informasjonen som utgjør databaser, Open Data Commons Attribution License (versjon 1.0).

Norsk lisens for offentlige data (NLOD)

Dette åpner for at en kan bruke innhold fra andre leverandører sammen med NLOD-lisensiert materiale og distribuere dette videre uten å måtte endre lisens.

Detaljene i lisensen er viktige hver for seg, men kanskje det viktigste med lisensen er at den er tydelig og godt kommentert. Nå håper jeg bare det offentlige Norge benytter seg av denne muligheten til å få publisert enda mer informasjon til offentligheten, og at det blir åpenhet blir gjengs for alle offentlige institusjoners data. Kartverket, jeg ser på dere!