Open Access logo
Torkel Haugødegård har skrevet en bloggpost om tilgjengeligheten til forskning og Open Access. Det er anbefalt lesing som du finner på Speiderbloggen.
Forskning må være fritt tilgjengelig
Reply
Velfortjent pepper
Bokbransjen får velfortjent mye pepper for tiden, her er en liten samling av den siste tidens skriverier i mediene:
- Martin Bekkelund om Dyre e-bøker og om Magnetboka.
- Vidar Kvalshaug (via Andrè i en kommentar) undrer om Bokskya er En ønsket fiasko.
- Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag, skriver om Deprimerende tøv om e-bøker.
- Herodes Falsk skriver om en Forlag i forsterstilling.
- Arne Krokan, sosiologiprofessor ved NTNU, skriver om Den nye forfatterøkonomien.
- Olav Torvlund spør Er produksjon og distribusjon av papir gratis, Universitetsforlaget?
- NRK kan melde om at Nå lover Bokskya bedring
- NRK har spurt et nikke norske e-bokbrukere, og deres oppfordring er klar - Slutt å surre, de melder også om at du nå kan låne e-bøker på biblioteket, at det selges flere e-bøker enn papirbøker og at bokbransjen ikke er i krise
Har du lest noen gode innlegg eller debattinnlegg om e-bøker? Da setter jeg stor pris på om du legger igjen en kommentar med en lenke.
Støtte til en god sak
Den gode mann Svein har donert penger til Røde Kors via panteautomatene og gjør det med glede. I fjor kastet jeg hansken og utfordret mine kjære kolleger til å donere penger til Nerd Aid og Røde Kors — noe de også gjorde — og nå er det på tide å komme med en ny utfordring; jeg har donert penger til Wikipedia, og utfordrer både kjente og kolleger til også å donere til dem.
Når du har donert penger til Wikipedia får du følgende trivelige e-post fra Sue Gardner:
You are amazing, thank you so much for donating to the Wikimedia Foundation!
This is how we pay our bills — it’s people like you, giving five dollars, twenty dollars, a hundred dollars. My favourite donation last year was five pounds from a little girl in England, who had persuaded her parents to let her donate her allowance. It’s people like you, joining with that girl, who make it possible for Wikipedia to continue providing free, easy access to unbiased information, for everyone around the world. For everyone who helps pay for it, and for those who can’t afford to help. Thank you so much.
I know it’s easy to ignore our appeals, and I’m glad that you didn’t. From me, and from the tens of thousands of volunteers who write Wikipedia: thank you for helping us make the world a better place. We will use your money carefully, and I thank you for your trust in us.
Thanks,
Sue Gardner
Wikimedia Foundation Executive Director
Hansken er kastet! Her er ingen tid å miste, det er bare å donere i vei! Legg igjen en liten kommentar med hvor mye du donerer
Fysikken bak Angry Birds [Kollokvium]
Blogg-kollektivet Kollokvium.no, denne gang ved Sverre Holm (@svholm2 på Twitter), har blogget om fysikken bak Angry Birds. Som vanlig byr de på god lesing med et snev av nerding, anbefales på det sterkeste!
Bokbransjens forakt for kundene sine
Det har vært mye skriverier om bokbransjen, om hvordan de har håndtert overgangen til digitale medier og hvordan de har gjort det på en måte som om mulig er verre enn musikk- og videobransjens håndtering. Selv har jeg ikke hatt nevneverdige problemer med de bøkene jeg har kjøpt på nettet, men fellestrekket ved de bøkene jeg har kjøpt er at de har alle vært DRM-fri — altså ikke låst ned og kryptert for å hindre spredning. Så kjøpte jeg en bok fra den norske butikken Ark. Å kjøpe en bok fra Ark krever en egen brukerkonto hos dem, som er vanlig hos de fleste nettbutikker.
E-post fra Ark
E-posten fra Ark inneholder to små setninger om hvordan du kan lese e-boken du nettopp har kjøpt (eller som her; fått). Den sier ingenting om at boken er beskyttet eller hvilke rettigheter du har, og i stedet for å ha en stor og vennlig knapp som sier «Last ned boken», har de gjemt den informasjonen i en diskret lenke og heller valgt å prioritere og vise frem hvilke andre bøker jeg muligens også ville likt å lese.
Oversikt over kjøpte e-bøker hos Ark
Etter å ha klikket på lenken i e-posten kommer jeg til denne siden – eller, først måtte jeg gå til bokskya.no og registrere meg via en godt skjult lenke — brukerkonto nummer to. Etter registreringen blir jeg sendt tilbake til siden over og velger «Last ned nå». Da blir jeg spurt om jeg vil lagre en fil som heter 9788205401686.csdrm, greit nok, jeg lagrer filen og gjør et forsøk på å åpne filen kun for å oppdage at jeg ikke har riktig programvare for å lese filen. Jeg klikker litt videre rundt på Ark sine sider og kommer over følgende veiledning:
Smørbrødlisten som viser hvordan du kan lese e-bøker fra Ark på lesebrett eller PC
Deretter går turen videre til Adobe.com for å registrere meg og opprette dagens brukerkonto nummer tre. Etter litt klikking frem og tilbake kommer jeg til følgende bilde:
Slik ser registreringsskjemaet ut hos Adobe.com med sine 16 felter, hvorav åtte er obligatoriske
Her er det altså 16 ulike felter, hvorav halvparten er obligatoriske deriblant feltet for registrering av postnummeret mitt. I tillegg er det fire-fem nedtrekksfelt for å velge hvordan jeg vil motta informasjon fra Adobe. Jeg fyller ut og går videre til å laste ned programmet Adobe Digital Editions som installeres uten problemer. Når jeg starter programmet — i håp om at jeg endelig skal kunne lese boken jeg kjøpte en liten evighet siden — må jeg først godta lisensavtalen til Adobe, og får deretter opp dette bildet
Skjermbilde av pålogging i Adobe Digital Editions, nest siste steg før e-boken endelig kan nærme seg et lesebrett eller en leseapplikasjon
Jeg har altså valget om å lese boken kun på denne ene enheten jeg sitter på nå, eller å logge inn for så å knytte boken til min brukerkonto i stedet.
Det overraskende med e-bøker i Norge er ikke at de er momsbelagte eller at utvalget er magert, men heller det at folk i det hele tatt kjøper dem! Hvordan i alle dager forventer bokbransjen at kundene deres skal gidde å gjennom alle disse stegene kun for å få tak i en bok? Jeg misstenker at bokbransjen gjør det vanskelig å kjøpe e-bøker nettopp for å unngå at kundene kjøper e-bøker og dermed tvinge dem til å fortsette med analoge medier. Denne taktikken fungerte dårlig for musikk- og videobransjen, og det er ingen grunn til å tro at det vil fungere bedre for bokbransjen.
Konklusjonen min er i hvertfall at det blir lenge til neste gang jeg kjøper en norsk e-bok, og at jeg nok også i fremtiden kommer til å sende pengene mine til Amazon, O´Reilly og andre utenlandske tilbydere av DRM-frie e-bøker.
Firkantede medier
Da vi flyttet til Tanzania i 2004 hadde jeg med meg en koffert med klær og en med personlige eiendeler, resten av tingene som stod på gutterommet ble pakket ned i pappesker og stappet i kjelleren her hos foreldrene mine.
Nå har det nesten blitt fast tradisjon hver gang jeg er hjemme å gå gjennom de resterende pappeskene i et håp om at det skal bli færre av dem. I skrivende stund har jeg en pappeske med mine ting og en som er halvfull med tegneserier som er samlet opp igjennom oppveksten.
Under dagens gjennomgang fant jeg følgende medier som jeg måtte ta bilde av og forevige på bloggen
En 3 1⁄2-toms floppy disk (1.44MB) og et SD-kort (32MB)
Det trengs 23 slike disketter for å romme like mye data som det lille SD-kortet som ligger ved siden av. Et kort som i dag blir for lettvekter å regne mot det et «vanlig» kort i dag som rommer rundt 8GB — eller rundt 250 ganger så mye som kortet på bildet.
Disketten fulgte med boken «I samfunnet 1″, som var pensumbok for den allmennfag på videregående den gang da. Teksten er som følger:
Ressursdiskett til
I samfunnet 1
ISBN 82-03-32684-6
(c) H. Aschehoug & Co
(W. Nygaard) 2000
Disketten installeres ved å kjøre programfilen install.exe
Om ti år flirer vi nok like mye over at minnekortene bare rommet 8GB i 2011. Tror jeg muligens også har en god, gammeldags 5 1⁄2-toms diskett liggende her et sted — men de er det bare såvidt jeg husker å ha brukt.
Metadata hos Book Depository
The Book Depository - Trends for 2011
Det er ikke bare jeg som synes metadata og bøker er morsomt. En av konkurrentene til Amazon, The Book Depository — som forøvrig er et veldig bra sted å handle bøker — publiserte nylig en oversikt over trendene de så i hvilke bøker som ble solgt i 2011.
Den nest mest solgte krimboken fra The Boo Depository i 2011 var Jo Nesbøs «The Redeemer«, vel og merke 8.5 prosentpoeng bak den mest populære boken, «Sister» av Rosamund Lupton.
Du kan se hele oversikten på deres sider ‘Trends for 2011‘
Mitt skip er lastet med…
Amerikansk 20 dollar seddel - In God we trust. Bildet er fra Wikipedia.
Har du noen gang tenkt på hvorfor Norge fungerer? Ikke bare Norge, naturligvis, men det er et bra eksempel. Hvorfor det i nasjonen Norge er mulig å handle på kreditt, eller hvorfor det er mulig å låne fem-seks ganger årslønnen din til å kjøpe et sted å bo? Hva er det som gjør at slike ting fungerer i Norge, men ikke i en del andre land?
Den enkleste måten å illustrere poenget mitt på, er å tenke på din egen lønn. Når sist så du pengene du får utbetalt? Vet du egentlig at du har fått lønn? Mest sannsynlig har du ikke sett lønnen din i det hele tatt. I hvertfall ikke i form av penger. Det du har tjent ser du neppe før du har byttet det mot varer i butikken. Nøkkelen til hvorfor Norge — og en del andre land — fungerer, ligger i det som skjer mellom du går til jobb og helt frem til du står i kassa på butikken klar til å dra kortet. Stikkordet for hva som får alt dette til å fungere uten håndgemeng er noe så enkelt — men samtidig komplekst — som tillit.
Når jeg går på jobb, har jeg tillit til at bilistene overholder vegtrafikkloven og at T-banen går når den skal, på den måten kan min arbeidsgiver stole på at jeg kommer tidsnok på jobb i dag og i morgen. Slik kan min arbeidsgiver planlegge fremover i tid og sikre seg oppdrag som igjen sikrer fremtiden til bedriften og dermed også min lønn. Gjennom en hel rekke slike små steg som skjer hele tiden, kan du til slutt gå i butikken med vissheten om at du faktisk kan betale for varene du har lagt i kurven.
Kort fortalt stoler på hverandre og det at vi har tillit til systemene rundt oss i samfunnet, gjør at vi kan planlegge frem i tid. Alt dette bidrar til å skape et forutsigbart- og effektivt samfunn.
Jeg innser at jeg åpner for en hel flod av kommentarer om alt det som ikke fungerer i Norge, for sant nok, det er nok av ting som ikke fungerer eller som kunne ha fungert bedre. Dette tatt i betraktning, det er et lite problem. Veier som ikke nødvendigvis ser ut som den tyske autobahn, skolebygg som ikke er slik de burde og et helsevesen som blør penger. Men poenget står fremdeles — og hvordan alt dette henger sammen og flyter i hverdagen på en tilnærmet sømløs måte, er en utrolig spennende tanke
Norsk lisens for offentlige data (NLOD)
Det finnes allerede et nærmest utellelig antall lisenser å velge mellom når en skal lisensiere innholdet sitt, og nå har difi lansert en ny lisens for offentlige data, kalt Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Når det allerede finnes så mange lisenser å velge mellom, hvorfor måtte difi lage en ny?
Mye av bakgrunnen for å lage en ny lisens for deling av offentlige data var nok et ønske om å forenkle prosessen med å velge en passende lisens for de mange ulike typene offentlige data som det offentlige besitter og som potensielt kan slippes fri. Som difi selv skriver på bloggen sin:
Hensikten med lisensen er å gjøre det enklere for dataeiere å presisere vilkårene for bruk av datasettene de publiserer. Lisensen er imidlertid ikke bare nyttig for dataeiere, den er også nyttig for databrukerne. Når informasjon er tilgjengeliggjort under denne lisensen blir det lettere å vite hva slags vilkår som gjelder, og det blir enklere å bruke data fra forskjellige kilder sammen.
– Norsk lisens for offentlige data er klar!
Med denne standardiserte og norske lisensavtalen burde det bli betydelig enklere for offentlige organer å åpne opp sine datalagre for offentligheten. I tillegg vil lisensen gjøre gjenbruk av materiale enklere, med tydeligere retningslinjer for hvilke krav som stilles til den som bruker materialet, både med tanke på kildehenvisning og videre deling. Stort tydeligere enn dette kan det neppe forklares:
Kort oppsummert sier lisensen at du har lov til å bruke informasjonen til det du vil, men at du må oppgi hvor du har hentet informasjonen fra.
– Norsk lisens for offentlige data er klar!
Et annet viktig punkt i lisensavtalen er presiseringen av hvilke eksisterende lisenser NLOD er kompatibel med, en liste det ansvarlige departement vil vedlikeholde og oppdatere på sine hjemmesider og presisere i fremtidige versjoner av lisensen. Dagens liste ser slik ut:
- for all informasjon: Open Government Licence (versjon 1.0),
- for de deler av informasjonen som ikke utgjør databaser: Creative Commons Attribution Licence (generic versjon 1.0, 2.0, 2.5 og unported versjon 3.0) og Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge,
- for de deler av informasjonen som utgjør databaser, Open Data Commons Attribution License (versjon 1.0).
Dette åpner for at en kan bruke innhold fra andre leverandører sammen med NLOD-lisensiert materiale og distribuere dette videre uten å måtte endre lisens.
Detaljene i lisensen er viktige hver for seg, men kanskje det viktigste med lisensen er at den er tydelig og godt kommentert. Nå håper jeg bare det offentlige Norge benytter seg av denne muligheten til å få publisert enda mer informasjon til offentligheten, og at det blir åpenhet blir gjengs for alle offentlige institusjoners data. Kartverket, jeg ser på dere!
Bloggeren Håvard
Med ujevne mellomrom får jeg det for meg at jeg burde blogge litt — og da gjør jeg det. Jeg har gjesteblogget litt hos Beisfjord.net og blogger i forbindelse med jobb på Speiderbloggen, og har gjesteblogget for eCampus-prosjektet. Nå er tiden inne for å ta opp igjen den private bloggingen. Jeg skal ikke legge skjul på at det er inspirert av den lange, tynne mannen.
Så hva skal Håvard blogge om? Det er ikke godt å si, men det kommer nok til å bli en del nerderier, litt om undervisning og læring, og litt om bøker. I tillegg blir det nok en god del lenking og sitering av andre nettsteder og ting som er verdt å få med seg som finnes ute i eteren.
Blogger er av natur i konstant endring, så det er ingenting ved denne bloggen som er helt satt. Jeg er spent på å se hvordan dette blir å utvikle seg, men det kommer til å være mine skriblerier som får stå for min egen regning. Kommentarer og innspill taes i mot med stor takk!