The Accidental Billionaires – Sex, Money, Betrayal and the Founding of Facebook

Publisert av
Svar

Da filmen «The Social Network» kom ut i 2010, vant den blant annet tre Oscarer samt en hel haug av andre priser. I dag er filmen rangert som en de 500 beste filmene hos IMDbs — og det med god grunn — så da jeg fant boken hos Ark var det bare en ting å gjøre!

Omslagsfoto av «The Accidental Billionaires: Sex, Money, Betrayal and the Founding of Facebook» av Ben Mezrich. Foto: Forlaget

«The Accidental Billionaires: Sex, Money, Betrayal and the Founding of Facebook» av Ben Mezrich

I likhet med filmen, handler boken om hva som skjedde i kulissene før Facebook ble den suksessen det er i dag. Vi blir tatt med til Harvard og til studenthybelen hvor Mark Zuckerberg lagde første versjon av det sosiale nettstedet.

You don’t get to 500 million friends without making a few enemies

Mark Zuckerberg har ikke bidratt til boken selv, og har ikke kommentert boken. På grunn av dette er en del avsnitt og kapitler er skrevet ut i fra forfatterens egen fantasi, noe som gjør at boken stadig vipper mellom fiksjon og fakta. Enkelte elementer og historier i fortellingen er geniune og verifiserbare gjennom rettssaker og nyhetsklipp som har blitt publisert siden Facebook startet, men deler av boken er like fullt fiksjon.

Bokens 255 sider er delt opp i 34 kapittler og en epilog, noe som gjør den perfekt for lesing på t-banen.

Må jeg velge, synes jeg nok filmen er bedre. Aaron Sorkin har skrevet et helstøpt manus til filmen og har dratt med seg mye av den samme vittigheten som han hadde i The West Wing.

Hver gang i taxi

Publisert av
Svar
Taxi i regnet

Foto: Sjur Stølen / Aktiv i Oslo. cc-by-nc

Det begynte med at jeg følte medlidenhet for alle de taxi-sjåførene som var nødt til å høre på alt tåkepratet som kom ut av passasjerenes munn, innhyllet i en sky av alkohol. Så for å gjøre turen litt lettere for sjåføren — og for selv å unngå å se på takstameteret — stilte jeg spørsmålet

– Hvorfor kjører du [sett inn bilmerke]? Hvorfor ikke [sett inn et annet og konkurrerende bilmerke]?

Det bilmerket med størst markedsandeler i Oslo er — ikke overraskende — Mercedes-Benz, de har hele 42,5% av taxi-markedet i Oslo. Når jeg spør Mercedes-sjåførene hvorfor de kjører Mercedes i stedet for Toyota Prius er svaret som regel det samme hver gang; Mercedes har et døgnåpen servicesenter, hvor en ikke trenger å reservere tid i forkant, som har et stort delelager og har i tillegg utlånsbiler tilgjengelig ved behov.

En gang i blant er det noen som nevner at Toyota Prius er alt for stiv og dårlig dempet, noe som gjør det vanskelig å være yrkessjåfør på grunn av ryggsmerter.

De taxi-sjåførene som kjører Audi har, etter min erfaring, som oftest valgt det på tross av de økonomiske hensynene. De ville ha en Audi og hadde tatt seg råd til det, både med tanke på innkjøpsprisen og de noe dyrere vedlikeholdsutgiftene.

 

For Volvo stiller det seg litt anerledes. De har tidligere forsøkt å kapre en større andel av taxi-markedet i Oslo, og Norge forøvrig, men lyktes ikke helt. Volvo er det nest største bilmerket innen taxier, men har bare rundt 14% av markedet. Mercedes er altså tre ganger så store som Volvo — hvorfor?

Svarene fra de taxi-sjåførene jeg har pratet med koker ned til at Volvo ikke kan levere det samme som Mercedes kan når det kommer til service, reservedeler og utlånsbil. Service må avtales god tid i forkant. Reservedeler må bestilles fra Sverige. Utlånsbiler er ikke tilgjengelige.

Vet Volvo dette? Det kan ikke være vanskelig, de har tre helt konkrete ting de må rette opp i. Spørsmålet er egentlig om de har spurt sjåførene om hvorfor det er tre ganger så mange Mercedes som Volvo. Dersom de ikke har spurt, men har som mål å bli en større aktør innen taxier i Oslo-regionen, bør de kjøre mer taxi.

 

Det fristende å overføre dette på andre tjenester og merkevarer. En enkel og billig måte for å lære mer om hvordan ting ser ut for de som er forbrukere. Er det som Mercedes, gjelder det å fortsette med det og sørge for at de gode tingene blir enda bedre. Heller du mer mot Volvo, gjelder det å finne tre konkrete ting andre gjør bra og som du må gjøre bedre.

Fight Club

Publisert av
Svar
Omslagsfoto av «Fight Club» av Chuck Palahniuk. Foto: Vintage Publishing

Omslagsfoto av «Fight Club» av Chuck Palahniuk. Foto: Vintage Publishing

I juleferien min leste jeg boken bak en film de aller fleste har sett og enda flere har hørt om; Fight Club. Filmen kom i 1999, mens boken kom ut tre år tidligere — og vi vet alle sammen hva den første regelen er:

The first rule of fight club is you don’t talk about fight club

Hovedpersonen i boken har alle materielle goder en kan ønske seg innen rimelighetens grenser og han er selve definisjonen på «mannen i gata». For hovedpersonen bikker det over, kjedsomheten tar overhånd og han må ta grep. Det er her Tyler Durden kommer inn i bildet og hjelper vår mann ut av kjedsomheten ved å vise ham den rake motsetningen til et A4-liv.

Flowers bloom and die
Wind brings butterflies or snow
A stone won’t notice

Boken og fenomenet Fight Club er på mange måter en pekefinger til alle som har all verdens tenkelige bekvemmeligheter, men som likevel ikke er fornøyd. Boken er for alle som søker etter noe som de ikke helt vet hva er kun fordi de har alt annet.

Jeg var spent på å se hva boken ville gi meg i forhold til filmen — som jeg liker veldig godt og har sett flere ganger. Det var ingen tvil; boken var minst like bra, om ikke bedre enn filmen. Jeg kan ikke gjøre annet enn å anbefale boken, uavhengig om du har sett filmen eller ikke.

The Drunkard’s Walk: How Randomness Rules Our Lives

Publisert av
1
Omslagsbilde av «The Drunkard's Walk: How Randomness Rules Our Lives»

Omslagsbilde av «The Drunkard’s Walk: How Randomness Rules Our Lives»

Hvis du hører noen prate om «synkronisitet», kan du finne frem denne boken (eller tilsvarende bøker) om tilfeldige hendelser og om hvorfor de ikke er så tilfeldige likevel. For synkronisitet handler egentlig om nettopp tilfeldigheter og om hvor dårlig egnet vi som mennesker er til å håndtere tilfeldige hendelser.

Synchronicity is the experience of two or more events that are apparently causally unrelated or unlikely to occur together by chance, yet are experienced as occurring together in a meaningful manner.
– Synchronicity hos Wikipedia.org

Synkronisitet handler alså om måten vi tolker tilsynelatende urelaterte hendelser, gir dem mening og ser på dem som tildels sammenhengende hendelser gjennom denne synkronisiteten. Boken «The Drunkard’s Walk: How Randomness Rules Our Lives» av Leonard Mlodinow har som mål å forklare hvorfor slike såkalte synkrone hendelser handler om en kognitiv feilslutning hos oss mennesker som heter «tilgjengelighetskjevhet» (availability error på engelsk). Vi opplever en hendelse flere ganger i løpet av kort tid, og kommer til slutningen om at disse hendelsene må på ett eller annet vis være knyttet til hverandre — til tross for at de ikke har noe med hverandre å gjøre.

Boken gir også en rimelig god innføring i hvorfor individuelle aksjemeglere tar feil, mens den totale aksjemegler-standen gjør det helt greit – faktisk helt gjennomsnittlig greit.

Jeg har lest flere bøker om hvordan vi opplever tilfeldigheter og kausalitet, derfor blir deler av denne boken repetisjon av andre bøker jeg har lest tidligere. Bøkene baserer seg på mye av den samme forskningen og viser til de samme forskningsstudiene- og artiklene. Til og med eksemplene går igjen bøkene.

Språket er til tider litt kronglete og omstendig, men boken kan anbefales som en introduksjon til statistikk og tilfeldigheter i hverdagen.

Cypherpunks – Freedom and the Future of the Internet

Publisert av
Svar

Til tross for at jeg har vært digital siden barneskolen setter jeg umåtelig stor pris på å motta vanlig post (med unntak av regninger og den slags). Det var derfor med stor undring jeg åpnet den anonyme brevsendingen som lå i postkassen min her en dag. Konvolutten var helt blank foruten mitt eget navn og adresse, jeg kunne heller ikke huske å ha bestilt noen bøker den siste tiden. Stor spenning — hva kunne dette være for slags greie?

Omslagsbilde av «Cypherpunks - freedom and the future of the internet»

Omslagsbilde av «Cypherpunks – freedom and the future of the internet». Kilde: OR Books

Det var stor glede da jeg oppdaget at det var den nye boken av og med Julian Assange, Jacob Appelbaum, Andy Müller-Maguhn og Jérémie Zimmermann. Boken er en utvidet og bearbeidet versjon av en samtale mellom de fire hvor de diskuterer frihet, individets sikkerhet og fremtiden til internett slik de ser det.

Når en leser boken får en følelsen av å være tilskuer til en sjelden og spennende akademisk debatt, hvor paneldeltakerne er i stand til å ta motstandernes argumenter underveis for å belyse debatten fra flere sider og stadig spisse argumentene. Som et ekstra krydder inneholder boken referanser til ting som skjedde halvannen måned tidligere, noe som gir en følelse av umiddelbarhet. Denne umiddelbarheten bidrar til å understreke at det forfatterne diskuterer ikke handler om fjern fremtid eller en konstruert dystopi.

Blant temaene de diskuterer er sikkerhet. Sikkerhet i denne sammenhengen handler ikke om hvor sterke passord du skal bruke, men om rettssikkerhet og sikkerheten en trenger til å være fri. Fri og frihet er viktige begreper i denne sammenhengen, ettersom det handler om friheten til å leve- og uttrykke seg slik en vil. Friheten til å kunne kommunisere med hvem en vil uten å bli overvåket. Friheten til å kunne handle og til å reise. Friheten til å kunne gjøre alt dette uten at hvert eneste steg på veien blir overvåket, registrert og lagret til evig tid.

Forfatterne argumenterer for at våre friheter og vår sikkerhet stadig blir innskrenket, mens overvåkingen stadig øker. Vi som innbyggere godtar dette fordi den økte overvåkingen kan i svært gitte tilfeller bidra til å avverge mulige kriminelle handlinger eller bidra til å oppklare lovbruddene i ettertid på grunn av de digitale sporene som er etterlatt mens den kriminelle handlingen ble utført.

Få liker å bli overvåket, men for å få gjennom slik lovgivning (tenk Datalagringsdirektivet) er det fire argumenter som trumfer vår skepsis mot at Facebook-aktiviteten vår skal lagres. Disse fire argumentene er det forfatterne kaller «the Four Horsemen of the Infopocalypse» som består av hvitvasking av penger, narkotika og illegale substanser, terrorisme og pornografi. Det er vanskelig å være mot tiltak som vil gjøre det lettere for politiet å avsløre de som driver med terrorisme eller barneporno. Det er vanskelig å være i mot systemer hvor vi som individer får litt innskrenket privatliv mot at det blir lettere å avsløre og ta de som bryter ned samfunnet vårt.

 

Boken tar for seg slike spørsmål og flere til, mens den viser til eksempler hvor den sentraliserte makten og reduserte friheten har blitt brukt til å utøve direkte maktmisbruk mot en stats innbyggere. Hvor sterk er egentlig vår yttringsfrihet når nettsider som WikiLeaks blir forsøkt presset i senk av en stat gjennom å stenge inntektskildene deres eller beorde dem fjernet fra private servere?

Dette er problemstillinger alle bør ta stilling til og mene noe om! Kjøp boken direkte fra forlaget, som ebok eller paperback.

Petromania

Publisert av
Svar

Hva ville du jobbet med hvis du vant 17 millioner i Lotto, eller plutselig arvet en rik onkel i amerika? Sjansene er rimelig gode for at du ville funnet deg noe annet å gjøre enn å fortsette i den jobben du har i dag, eller i det minste trappet ned til å kun jobbe 80% eller 70%.

Hadde du så tatt dine 17 millioner og satt de i banken til 5% rente, ville du kunne lent deg godt tilbake i god-stolen din og hevet en lønn på 500 000 i året. I tillegg ville du kunne satt inn 160 000 ekstra på kontoen din etter ett år, slik at saldoen — etter skatt — ville blitt på 17 160 0001. Du ville altså hatt en total årlig inntekt på 660 000 etter skatt.

I Norge var en gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere på 38 100, du ville altså tjent rundt 3 500 kroner mer i måneden uten å løfte en finger enn en gjennomsnittlig arbeidstaker i Norge2. I forhold til din gjennomsnittsnabo på landsbasis ville du derfor ha 34,3 timer mer fritid i måneden, og samtidig tjene mer enn ham. Du hadde ikke trengt å gjøre noe selv, men kunne hyre inn naboen din hver gang noe trengte å bli gjort i huset. Dersom ikke naboen til venstre jobbet fort nok, var hyggelig nok eller gjorde noe annet du ikke satte pris på, kunne du når som helst hyre inn naboen i huset til høyre, eller naboen enda ett hakk lengre bort.

«Vi som ikke bygde Norge.
Det er oss»

– Erlend Loe, i boken L

Satt litt på spissen, men slik er det å være en rentenist — en som lever av renter. En som lever av rente trenger ikke å jobbe for å ha noe å leve av, i motsetning til de aller fleste rundt seg. Hva skjer dersom du bytter ut personen med et land, og Lotto-gevinsten med en naturressurs slik som olje, og i stedet for en gitt nabo er det snakk om et helt naboland eller region?

Dette er noe av det boken «Petromania – En reise gjennom verdens rikeste oljeland for å finne ut hva pengene gjør med oss» handler om. Forfatteren, Simen Sætre, har reist til åtte ulike oljeland (Kuwait, Qatar, De Forente Arabiske Emirater, Turkmenistan, Venezuela, Gabon, Angola og Norge) for å finne ut av nettopp betydningen av forskjellen mellom oljerike land og deres naboer. Han viser til en del fellestrekk mellom oljelandene og hva som binder dem sammen, og som samtidig skiller dem så helt klart fra omentrent hele resten av verden.

Forsidebilde til boken «Petromania - En reise gjennom verdens rikeste oljeland for å finne ut hva pengene gjør med oss» av Simen Sætre

Forsidebilde til boken «Petromania – En reise gjennom verdens rikeste oljeland for å finne ut hva pengene gjør med oss» av Simen Sætre

Ved å studere andre land i en til dels lignende situasjon, retter boken søkelyset litt mot oss selv. Dubai bygger verdens største kjøpesenter, skyskraper og innendørs alpintbakke (i et ørkeland), i Venezuela koster en liter bensin 15 øre, og i Norge har hver og en av oss 742 2003,- plassert i aksjer, verdipapirer og eiendom. Dette er en helt vanvittig rikdom som forplikter og som bør gjøre oss ydmyke, slik fungerer boken som en tankevekker i det som omtales som «verdens rikeste land»4

Det er litt tynt med økonomiske analyser eller bakgrunnsmateriale, jeg savner en grundigere gjennomgang av hvert land og ved slutten av hvert kapittel (og land) sitter jeg igjen med en følelse av at jeg bare så vidt har skrapet i overflaten av hva det er som egentlig skjer i disse landene. Til forfatterens forsvar har en del av de aktuelle landene monopol på informasjon og noe tilsvarende den norske offentlighetsloven finnes knapt. Dette gjør det selvfølgelig vanskelig å skulle grave dypt i de grumsete detaljene, og kanskje spesielt siden en del styresmakter ikke ser blidt på kritisk grave-journalistikk. I tillegg kunne jeg godt ha tenkt meg noen ord om Russland og andre land som har olje, men som ikke har den vanvittige overdåden som de nevnte åtte landene.

 

Forfatteren er journalist av yrke og skriver på en måte som inviterer til å lese videre. Den har en iboende nysgjerrighet som er lett å like og som gjør at boken er svært lettlest. Boken plasserer trygt noen varsellamper hos leseren som går av hver gang noen slenger om seg med den tynnslitte frasen «verdens rikeste land». Flere burde med andre ord lese denne boken!

Les hva NRK skriver om boken

 

  1. Her er utregningen
    17’000’000 Formue
    - 180’000 Formueskatt
    + 869’000 Renteinntekt ved 5% rente
    - 209’000 Inntektsskatt
    = 660’000 Inntekt
    - 160,000 Selvbestemt sparing
    = 500,000 Lønn

  2. Det ble i 2007 totalt utført 3,6 milliarder timeverk i norsk økonomi. Hver enkelt sysselsatte person arbeidet i gjennomsnitt 1 411 timer dette året. Den gjennomsnittlige arbeidstiden per person er lavere i Norge enn i de fl este andre land. Dette skyldes blant annet at nordmenn arbeider mer deltid enn det som er vanlig i andre land.
    [...]
    Gjennomsnittlig avtalt/vanlig arbeidstid 34,3
    –Kristian Gimming og Tor Skoglund «Store variasjoner i arbeidstid»

  3. I skrivende stund er Statens pensjonsfond, utland, på totalt 3 743 645 331 774 NOK i følge Norges Bank Investment Management. Disse pengene skal fordeles på 5 042 895 mennesker i følge Statistisk sentralbyrå sine sider om befolkning.
  4. Du får forøvrig 1 580 000 treff hos Google på dette søket.

Sosial oversetting

Publisert av
3

Kollega Svein har en WordPress-blogg med et tema som han har funnet på internett. Dette temaet, Monochrome, er laget av en japansk utvikler og finnes på en rekke språk, men ikke på norsk.

De hundre mest brukte språkene i verden

De hundre mest brukte språkene i verden

Om å oversette WordPress-blogger

Det er ikke spesielt vanskelig å få en WordPress-blogg til å være på ditt språk, det gjelder også for norsk (bokmål). Fremgangsmåten er godt dokumentert og av erfaring er dette en oppgave som tar fire-fem minutter med dedikert nerding. Det kan enten gjøres når du installerer en ny WordPress-blogg, eller endres på i ettertid.

I tillegg er det et relativt aktivt miljø rundt WordPress som jobber med å oversette de kommende versjonene, slik at når det kommer oppdateringer til WordPress er språkpakkene også oppdatert. Dette gjelder også for de to medfølgende temaene, TwentyEleven og TwentyTen.

Dersom du har lyst til å bidra med oversettingen av WordPress, er det fritt frem for å gjøre det! Besøk oversettelsessentralen til WordPress, opprett en brukerkonto og oversett i vei!

Bloggen til Svein

Tilbake på bloggen til Svein — til tross for at han hadde installert WordPress på bokmål, var ikke resten av temaet oversatt. Jeg hev meg derfor rundt og begynte å oversette temaet fra engelsk, men å gjøre dette alene er ikke aktuelt i den Web2.0-verdenen vi lever i.

Heldigvis finnes tjenester som lar deg oversette slike ting på nettet, jeg hev meg på GetLocalization og opprettet et prosjekt som jeg kalte wp_monochrome hvor hvem som kan bidra til å oversette temaet. Etter bare kort tids innsats var hele bloggen oversatt og tilgjengelig på norsk, bokmål. Neste mål er å gjøre det samme for språkdrakten på nynorsk.

 

Bidra gjerne med å kontrollere oversettelsen til bokmåls-varianten og bidra til nynorsk-oversettelsen. Eller opprett ditt eget prosjekt og inviter med andre til å oversette sammen med deg. Av andre spennende prosjekter, så er det verdt å nevne oversettelsessidene til Twitter som er meget bra laget og enkle å ta i bruk.

Ny dings: Apple Macintosh SE

Publisert av
2

Jeg har akkurat fått meg en Apple Macintosh SE fra 1988.

Apple Macintosh SE fra 1988

Apple Macintosh SE fra 1988

Denne fine saken, som er bare ett år yngre enn meg selv, ble min etter at en lokal IT-avdeling skulle ha opprydding blant sine eldre klenodier. Da disse ble kjøpt hadde de en utsalgspris her i Norge på ca. 32 000 kroner1. I dagens penger tilsvarer det ca. 57 500 kroner. Programvare til disse var ikke akkurat billig det heller, og Microsoft Word 3.0 kostet ca. 5 500 kroner2.

Denne saken kan skilte med følgende spesifikasjoner:

  • 8 MHz Motorola 68000-prosessor
  • 1 MB minne, med maksimalt 4MB
  • 20MB lagringsplass på harddisk
  • 512×384 oppløsning på en 9″ monokrom skjerm
  • Veier ca. 7.7 kg

Det er altså ikke all verden, når en sammenligner det med min nå to år gamle mobilelefon som har disse spesifikasjonene:

  • 1 GHz prosessor
  • 768 MB minne
  • 1.5 GB lagringsplass internt (med maksimalt 32GB på minnekort)
  • 480×800 WVGA-oppløsning 4.3″ skjerm
  • Veier ca. 164 g

Dette er Moores-lov i praksis, som sier at «antall transistorer på et areal dobles hver 24. måned». Utviklingen fra denne vakre Macintosh SEen og frem til jeg kjøpte mobiltelefonen min har fulgt denne loven nesten helt til punkt og prikke. Motorola-prosessoren har 68 000 transistorer, mens prosessoren i telefonen min har i nabolaget av 500 000 000 (en halv milliard). Det sammenfaller rimelig godt med drøye 300 månedene, eller 25 årene, med utvikling som har gått siden Macen så dagens lys — selv om prosessoren er fra 1979.

 

Jeg har ingen anelse om hva jeg skal bruke den til, men har noen ideer om å for eksempel ta ut katoderøret og erstatte det med et nettbrett og så skrive en liten app som kan vise valgfritt innhold som blir tilpasset den lille 9″-skjermen. Kanskje blir det husets kalender-app, eller et dashboard-lignende system som viser meg status for ymse hjemmesnekrede tjenester sånn som når det sist ble tatt backup av ting og tilsvarende.

Andre forslag taes selvfølgelig i mot med takk!

  1. Hentet fra Steinar Moums bok «Macintosh UiO 1984-2010 — A History of Deployment and Management of Macintosh at the University of Oslo»
  2. Dagens pris er regnet ut med Norges Banks priskalkulator

TV-aksjonen 2012 – Stå opp mot urett

Publisert av
Svar

Søndag 21. oktober er det duket for årets TV-aksjon, som i år går til Amnestys arbeid for å avdekke og stanse brudd på menneskerettighetene.

Demonstrerende kvinne

Jente fra folkegruppen Uiguhur som protesterer mot en gruppe paramilitære i Urumqi, hovedstaden i nord­‐vest Kinas Xinjiang Uygur Autonomous Regions, 7. juli 2009. Da brøt det hittil kraftigste uiguriske opprøret ut i provinsen, minst 159 mennesker ble drept, 1 000 såret og 1 400 arrestert.
Foto: AP/Scanpix

Det er ikke vanskelig å støtte arbeid som bidrar til å forbedre levevilkårene til medmennesker i land hvor eksempelvis ytringsfrihet og rettferdige rettsprosesser ikke er noen selvfølge. Ikke minst er det lett å støtte arbeid som har bidratt til å løslate over 50 000 samvittighetsfanger rundt omkring i verden. Samvittighetsfangene er kanskje spesielt viktige i kjølvannet av valgkampen i Hviterussland og ikke minst fengslingen av de tre medlemmene av Pussy Riot i Russland.

Respekt for menneskerettighetene er ikke noe som skjer helt av seg selv, derfor er det viktig at vi har organisasjoner som Amnesty International som kan etterforske brudd på menneskerettighetene, gjennomføre fredelige aksjoner, motarbeide diskriminerende lover, støtte menneskerettighetsforkjemperne, og gi livsviktig bistand til de som kjemper for en mer rettferdig verden.


I fjor ble det samlet inn 219 millioner til Norsk Folkehjelp og med din hjelp kan vi i år slå rekorden fra tidligere år. Viktigst av alt er det at du deltar, så ta gjerne med deg en venn og bli med på verdens største dugnad — TV-aksjonen 2012, 21. oktober

Mafia State: How one reporter became an enemy of the brutal new Russia

Publisert av
Svar
Mafia State: How one reporter became an enemy of the brutal new Russia. Bilde: Akademika.no

Mafia State: How one reporter became an enemy of the brutal new Russia. Bilde: Akademika.no

Allerede på flyplassen på vei til Russland var jeg godt på vei ferdig med boken til Hans-Wilhelm Steinfeld, Forvirringens tid. Å gå tom for lesestoff på ferien er ikke et alternativ, så derfor gikk turen sporenstreks innom Ark på Gardermoen, og bokraidet kunne begynne. Jeg kjøpte tre nye bøker om Russland, og den ene av dem var en helt ny bok av Guardian-journalisten Luke Harding (@lukeharding1968).

Boken skildrer hvordan det er å være journalist i et land som på papiret både er demokratisk og fritt, men som styres av en elite og med jernhånd. I et slikt land er det dumt å jobbe som en undersøkende og kritisk journalist. Allerede fra første kapittel er jeg hektet, for hvem kan vel legge fra seg en bok som åpner slik:

Someone has broken into my flat. Three months after arriving in Russia as the Guardian’s new Moscow bureau chief, I return home from a dinner party. At first, everything appears normal.

 

And then I see it. It is a strange detail. The window of my son’s bedroom is wide open
– Mafia State, by Luke Harding

Forfatteren beskriver hvordan det oppleves å få stadige påminnelser om at han bør vokte sine ord og hvordan han skrildrer Russland. Kritiske artikler om Putins skjulte formue, valgfiksing eller Russlands handlinger i Georgia er noe en bør holde seg langt unna — det mener i hvertfall FSB, og det gir de uttrykk for.

 

Dette er absolutt en bok jeg kan anbefale, både som en referanse til hvordan ting er (eller i hvertfall oppleves) på innsiden i Russland, og som en godt skrevet og lettlest bok. Boken levner ingen tvil om at det er makten som rår og at en gjør lurt i å ikke trosse den.